Da koronaviruset herjet som verst og usikkerheten blant folket var stor, lurte en del på om det var greit å dra til sjøs i påskeferien. For båtfolk er det å pusse på båt og få den på sjøen et årlig ritual i påsketider, og det var ikke alle som ønsket å la pandemier stoppe dem. Etter hvert kom det fram at så lange man var ved god helse, var det greit å komme seg ut i båt.
Man skal alltid ta forholdsregler til sjøs, og det å følge rådene om smittevern er ikke vanskelig ute på det blå. Vi har alle godt av å få sjøluft i lungene, vanskelige tider eller ei. Havet har dessuten en fortryllende virkning på oss, noe som er en av grunnene til at vi er såpass glade i båtlivet. Vi blir beroliget og avslappet av å skue utover det glitrende blå 
havet, og det er like vakkert ved soloppgang som ved skumringstider.
På viktoriansk tid var det vanlig at leger ba pasienter som led av tuberkulose eller melankoli om å puste inn sjøluft. I våre dager har forskere kommet fram til at vannmiljøer absolutt er med på å påvirke helsen vår i positiv retning, noe som gir enda et incentiv for å dra til sjøs og være ved vannet. Som båtfolk er vi altså såpass heldige at vi har en hobby vi elsker som dessuten er sunn å holde på med.
Bare synet av vann får hjernene våre til å reagere. Det frigis stoffer som serotonin og dopamin når vi iakttar vannet, og disse stoffene er kjent for å gi oss en følelse av lykke.